Alle løpere som deltar i de ulike hendelser er tiltenkt eller debuterte på en større avstand, eller for å forbedre sine tider på nye bevis. Som avstander er meget variert, er det ingen formler, men noen parametere for å forbedre sin tid med forbedring av hastighet, styrke og utholdenhet muskulær og aerobe. 

Bakgrunnstester, som er tester med mer enn en kilometer (1.609 km), har en spesiell økologisk forespørsel. I tester opptil 10 km, hvor det er en overvekt av aerob metabolisme, men med direkte anaerob ytelse, er forholdet mellom hastighet og motstand grunnleggende for å oppnå bedre resultater. Allerede i testene med mer enn 10 km har aerob metabolisme en enda høyere deltakelse, og fra denne avstanden mister den anaerobe stoffskiftet plass. Forhøyet avstand, som maraton, har praktisk talt 100% bruk av aerob metabolisme. Dette gir oss et konseptuelt problem, fordi hastighet kommer med anaerob metabolisme, men i tilfelle av bunnløpene må hun bruke aerob metabolisme som energikilde. Og hvordan er det mulig? Økende aerob motstand, noe som gjør at kroppen støtter en økning i intensitet ved å bruke denne typen motstand.

Dette er ikke en enkel oppgave, men med kvalitetstrening er det mulig for alle som kjører for å forbedre deres tempo og dermed deres tider. Hastighetstrening gjøres ved å lære og forbedre racing teknikken, styrke muskelfibre og forbedre motstand mot stress. For å forbedre hastigheten er det således først og fremst nødvendig å forbedre racing teknikken. Dette er et poeng at mange løpere forlater til side fordi de ikke finner det nødvendig. Imidlertid viser flere situasjoner at forbedringen i løpets mekanikk gir økt hastighet med en mindre energisk forespørsel. Bakgrunnsløpet har en annen teknikk enn fartshastighetene, og derfor må koordineringsøvelsene være spesifikke for dette formålet. Noen av disse oppgavene er tilgjengelige i denne videoen:

Denne typen trening kan brukes som oppvarming eller gjøres i separate økter. må aldri trene koordinerende øvelser etter en treningsøkt, eller fart, kraft eller motstand fordi nerveendene er utmattet og dermed koordineringen ikke vise forbedringer.

I tillegg er forbedret muskelstyrke og lokalisert muskeluthold også et punkt som forstyrrer hastigheten. Bodybuilding, nedoverbakkeopplæring og fartspor på varierende avstander er avgjørende for å forbedre fart. En annen faktor som bør tas hensyn til i trening for å forbedre tiden er det motstand mot stress, dvs. aerob og anaerob utholdenhet. I dette tilfellet passer hastighetsskuddene på større avstander. Løpere med god kondisjonering kan skyte opp til 5 km i fart, etterfulgt av en hvileperiode på maksimalt 5 minutter. Nybegynnerløpere kan gjøre denne typen treningsøkt på kortere avstander for å kunne motstå trening på et tilfredsstillende volum. En annen treningsøkt som du bør øke i rutinen din er tid run eller rase tid, hvor du reiser en avstand mindre enn målrennen, med en hastighet på minst 10 sekunder raskere enn måletempoet. I tillegg vil en treningsøkt med gode skudd og variasjoner gi en betydelig forbedring av hastigheten din og dermed redusere tider.